Reisebrev fra Fujan

 In News, News

Fujan_3

Jeg skriver dette en uke etter at det syv ukers lange oppholdet mitt i Haiti tok slutt, og det er først nå jeg virkelig innser hvor heldig jeg er og hvor fantastisk opplevelsen var!

Jeg bodde hos Prosjekt Haiti i Port-au-Prince, en by uten like. En by fylt av hardt arbeidende mennesker som altfor ofte er ofre for urettferdighet. Som en 19 år gammel student hadde jeg et ganske naivt og uvitende perspektiv på alt jeg så. Jeg hørte at all den unødvendige tutingen fra bilene, på et vis klarte å harmonisere med den herlige musikken man hører rundt de fleste gatehjørner, og undret meg over hvilket slags sted det var jeg hadde kommet til. De fleste haitianerne så og snudde seg etter oss på gaten og gjorde oss ukomfortable. Noen slengte kommentarer om hudfargen vår, både positive og negative og jeg følte meg så annerledes enn dem. Og følte at jeg aldri ville forstå deres verden som kanskje er omtrent det motsatte av min. jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg er hvit og har vokst opp i Norge, for at jeg kunne ta bilde av deres elendighet med mitt dyre kamera. Da hadde jeg ingen anelse om hvilke vakre opplevelser jeg hadde i vente!

Ingvill og Edwin Ceide tok oss godt imot da vi ankom i form av en gruppe på 18 kjempe forvirra studenter fra Norge. Jeg vil aldri glemme vår første kjøretur gjennom Port-au-Prince. Vi var alle begeistret for at vi fikk lov til å sitte ute på lasteplanet sammen med all bagasjen vår og kunne se, lukte, høre og sluke til oss atmosfæren i dette nye landet, så godt vi kunne. Og hele Prosjekt Haiti gjorde mye for å mate nysgjerrigheten vår gjennom hele oppholdet.

Vi hadde mange spennende foredrag med forskjellige organisasjoner som arbeider i Port-au-Prince. vi fikk møte mange spennende mennesker, blant annet selveste Boukman Experyans som tok seg tid til å lære oss om voodoo. Ellers fikk vi badet i en foss, spist kjempegod hummer på en vakker strand, dratt på to konserter, besøkt landsbyen Saint Louis du Sud hvor vi fikk ha høst camp med barna på Petit Troll, sett både slumområder og rike strøk i Port-au-Prince, besøkt spådame, og prøvd å fordøye alt på en gang!

Jeg var en av to heldige fra gruppen som skulle ha praksisperioden min hos Prosjekt Haiti, noe som betydde at jeg fikk tre ekstra uker hos dem. i disse ukene prøvde vi så godt vi kunne å hjelpe til med ting i prosjektet, noe som var en kjempe gøy jobb! Vi hadde kreativt verksted og engelsk timer med barna og hadde litt andre småjobber rundt forbi. Hver dag jeg våknet i Haiti visste jeg at det ville skje noe spennende jeg kunne se frem til, noe jeg ville lære av og bære med meg videre. Barna på Petit Troll er en glede å tilbringe tid med og nå savner jeg dem hver dag. De var glade for å tilbringe tid med oss og få oppmerksomheten vår, men de ante aldri hvor mye vi lærte av dem. De lærte oss ikke bare lekene de likte å leke og noen ord på kreolsk, men de viste oss hva et ekte smil er.

Vi besøkte hjemmene til noen av barna fra skolen og fikk se selv hvor lite de har. De bor i små hus sammen med store familier. Bygninger som i Norge aldri ville blitt definert som hus engang. Hus som manglet nok senger til alle, lys, et ordentlig bad, stoler, bord, skap, og i noen tilfeller ordentlige vegger. Og det var først da jeg forsto hvor sterke disse menneskene er som lever på denne måten, men likevel smiler og ler. De tok oss veldig godt imot i alle hjemmene, tilbudte oss de få sitteplassene de hadde og ga oss en utrolig lærerik opplevelse.

Jeg  vet nå at hvis man smiler til noen, vil de bli glade, selv om de engang ikke smiler tilbake. Dette er totalt uavhengig av om personen er norsk eller haitiansk. Vi er alle så like, men likevel så forskjellige. Livene vi lever og opplevelsene våre preger oss og gjør oss til de vi er. Og det er et vanvittig sjokk å se hvor forskjellig to skjebner kan være. Og nå vet jeg at de som stirret på oss på gaten, bare gjorde det ut av nysgjerrighet. Man må være bevisst på at man ser annerledes ut og oppfører seg annerledes enn det som er normalt, i et slikt land. Derfor er det viktig å ha en kulturrelativistisk forståelse og gjøre det beste ut av det. Og jeg er sikker på at det samme vil gjelde for en haitianer i Norge.

Jeg setter nå mye mer pris på mennesker enn materielle ting. En varm dusj og en myk seng er ikke verdt noe imot en opplevelse. Å spise dyr mat på restaurant kjøre fine biler kan ikke måle seg mot en dag med barna på Petit Troll.

Jeg håper at jeg kan få muligheten til å reise tilbake til Haiti og tilbringe mer tid der, fordi jeg vet at jeg enda har mye å lære.  Det viktigste jeg har lært er at mennesker ikke må måles ut i fra hvor rike eller viktige de er, men hvor sterke de er og hvor mye de er i stand til å smile i vanskelige tider. Jeg vil forsøke å være mer som de flotte menneskene jeg hadde mulighet til å beundre i syv uker, fordi jeg har  lyst til å kunne smile, le og danse slik de gjør!

Jeg er takknemlig for at jeg jobbet for Prosjekt Haiti og hadde dem til å lede meg gjennom reisen min. De tok seg utrolig mye tid til å vise oss rundt i landet og tok oss med til steder vi ikke hadde sett ellers. De jobbet virkelig hardt for å holde oss trygge hele tiden, uten å  måtte skjerme oss for sannhetene. De ga oss små dytt ut i forskjellige opplevelser, åpnet øynene våre for ting vi var blinde for, men var samtidige tålmodige med oss da vi hadde vanskelig for å forstå.

Jeg har savnet Haiti hver dag siden jeg dro derfra og jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg har hatt den opplevelsen. Den har vært utrolig lærerik, lært meg mye om verden, men mest om meg selv. Den har forandret meg som person og er noe jeg alltid vil bære med meg.

 

Fujan Parsa

Student ved Studyaway

 

Fujan_1Fujan_2

Fujan_4Fujan_5Fujan_7Fujan_6

 

Contact Us

We're not around right now. But you can send us an email and we'll get back to you, asap.